Satt i gamle spor
07 jan 2011 Legg igjen en kommentar
in Uncategorized Stikkord: limbo, usikkerhet
Jeg tror jeg må være blind . Og satt . En av disse damene som har kjørt seg fast i gamle spor og som ikke ser skogen for bare trær. Du viser at du bryr deg på så mange måter , men plutselig virker det som du prøver å finne feil og ting du kan kritisere. Og jeg går rett i forsvar. Jeg merker det selv .
Og når jeg går i forsvar så går du motsatte veien – og blir sår og spør hvorfor jeg svarer som jeg gjør og forsvarer mine handlinger.
Jeg blir rådvill. Og vet ikke hva jeg skal si . Jeg vet jeg kan være sta og si ting på feil måte.
Eller er det slik at det viser seg at vi er like men veldig ulike – og det vi er glad i ved hverandre ikke er nok ? Jeg vet ikke. Og jeg får vondt i magen hver gang samtalene våre snur på den måten . På et minutt kan praten ha gått fra hyggelig til ‘nei jeg vil ikke snakke mer – Snakkes senere!’
Og så blir alt hengende i limbo…
Mannen og posen
07 jan 2011 Legg igjen en kommentar
Gjennom sommernatten høres stegene
Lett subbende mot asfalten
Gamle slitte sko
Slitne ben som bærer en gammel kropp
Natt etter natt
På søken etter noen kroner til
En flaske her , en flaske der
Kanskje han kan kjøpe seg noen kjøttkaker imorgen
I skumringen og natten går han
fra søppelkasse til søppelkasse
skjult fra blikkene til naboer og kjente
bare for å tjene noen slanter til
Det er mannen og posen…
Julen
23 des 2010 Legg igjen en kommentar
Julen er her og med det en tid for ettertanke. Julen er ikke en religiøs høytid for meg , men heller en tid for ro, tid med de du er glad i og ikke minst en tid for refleksjon . Refleksjon over tiden som har gått og tiden som ligger foran en.
Iår føler jeg meg heldig. Jeg har fått ‘ro’ på privaten og funnet en person som betyr mye for meg og som jeg skal få dele romjulen med. Uansett om det blir kalde dager så vet jeg at det blir gode dager.
Samtidig blir jeg lei meg når jeg tenker på juletiden.
Jeg vet at mamma sitter alene uten familien nå i julehøytiden. Om hun har noen venner hun feirer med vet jeg ikke. Det er 3 ¨år siden jeg snakket med henne sist nå .
Om året som ligger foran bringer henne tilbake i livet mitt vet jeg ikke… til det er det for mye såre ting mellom oss. Men mirakler kan skje…
Et liv på jakt
08 okt 2010 Legg igjen en kommentar
Et liv på jakt er det som har preget meg når jeg ser tilbake. Det tok meg 38 år å innse den realiteten.
På jakt etter ro , etter gode karakterer på skolen , på jakt etter å bli likt i venneflokken og føle trygghet, på jakt etter popularitet , på jakt etter en kjæreste, bosted, penger , jobb, den rette hobbyen… et evig mas på jakt etter dette ‘noe’ som skulle gjøre meg lykkelig og få meg til å finne roen.
Men jeg fant den ikke. Den gjemte seg ikke bak stress og det å si ‘ja’ til alt , være først i køen , prate mest, og prøve å gjøre alle til lags. Jeg hørte om den .. men fant den aldri.
Skiftet kom i sommer. De siste årene har jeg funnet roen mer i form av at jeg har funnet ‘meg’. Jeg har med hjelp av nye og gamle venner innsett hvem jeg er og hva jeg setter pris på . Hva jeg virkelig søker og vil ha ut av livet og kunne se tilbake på den dagen jeg ligger for døden. Nyfunnen trygghet og ro gjorde at jeg i sommer kom til realiteten at jeg skulle downsize bosted, jobbe for å redusere gjeld, øke tryggheten og fokusere på jobb, venner og hund, – min store hobby og lidenskap.
Men hva skjer da ? Ut av det blå dukker HAN opp og tar meg med storm. En trygg, kjærlig person. Med lidenskap for naturen og hund som meg men samtidig med evnen til å kose seg og ta det med ro. Som setter verdier som trygghet og rikdom i form av opplevelser høyt og ikke søker ‘fame and fortune’ .
Ukene har blitt preget av reiser på landet og dager hvor vi har tappet hverandre for informasjon – nesten lett etter svake punkter som ville tilsi at dette var for godt til å være sant. Men vi sliter med å finne noe. Det er så riktig og stemmer så bra.
Så nå begynner jeg mitt liv på jakt… mitt liv på jakt i lykkeland.
Du er du..
22 sept 2010 Legg igjen en kommentar
Du er uendelig langt borte
Men likevel så nær inntil
Du er fylt av ro
Men allikevel bobler du av liv
Du er en gåte
Men allikevel så åpenbar
Du er så fremmed
Men allikevel så velkjent
Du er et nytt menneske i livet mitt
Men jeg har kjent deg for alltid
Du er du og jeg er meg
Vi er to men allikevel én..
Ventetiden er over
08 sept 2010 Legg igjen en kommentar
Spenningen satt dypt i magen da jeg traff deg. Uker, dager, timer og minutter med ventetid og lange samtaler med deg. Du ga meg en så god følelse. Hver gang vi snakket sammen ble jeg sikrere i min sak. Uten å se deg annet enn på bilde viste du meg mannen jeg vil tilbringe livet med.
Men du kom du .. i den hvite bilen din og med et smil fra øre til øre. Godfølelsen fylte meg da jeg så deg. Litt tilbakeholden og sjenert var jeg nok , og jeg tror ikke jeg var alene om å føle slik. Men det var så riktig å gå inn i armene dine og få godklemmen. Varmen fra kroppen din lovte god og var helbred.
Timene gikk raskt og hadet klemmen kom så altfor fort. Men trøsten var at neste dag ville vi sees igjen – og vi ville finne ut mer om fremtiden sammen…
63 minutter
25 aug 2010 Legg igjen en kommentar
Ventende…
Dagen kan ikke gå raskt nok
Jeg venter på ringetonen og navnet ditt på displayet
En samtale i natten
på vei fra et sted til et annet
med drømmer som deles og ord som mykner
den indre uroen og kulden jeg har hatt
Jeg vet egentlig ikke hvem du er
Stemmen er kjent
Drømmene de samme
En sjelevenn og drøm
Dagene går men altfor sakte
Enn så lenge må jeg klare meg
med 63 minutter med stemmen din
Trillende , lekende og ertende i øret
Akkurat nok til at jeg får sovnet ikveld
og tar deg med inn i drømmeland
Kvalme sommerfugler…
20 jul 2010 Legg igjen en kommentar
Jeg står foran et veiskille.. denne gangen om hvor jeg vil tilbringe de neste årene. Jeg har lett etter en koselig leilighet eller et lite hus med hage hvor jeg kan komme i kontakt med landjorda igjen og ha muligheten for å stikke fingeren i jorda når det trengs.
Nå er stedet funnet , budet er lagt inn og prosessen igang..
Og i ventetiden går jeg rundt med kvalme sommerfugler i magen. ..
Dagen
26 mai 2010 Legg igjen en kommentar
Noen ganger kommer dagen
Dagen som graverer seg inn i minnet
Dagen som omfavner deg med varme solstråler
Omkranser deg med kjærlig blomsterduft
Dagen med den gode samtalen , nærhet og latter
Hvor forståelsen av ukjente bare er der
Dagen luktende av sjø, solvarm hud og begjær
og et ønske om at det aldri skal ta slutt
Dagen som umerkelig glir over og svinner
til fløyelsemyke netter under stjerneklar himmel
Den perfekte dagen..
Sensommernatt
22 mai 2010 Legg igjen en kommentar
Regntunge dråper som fukter en mørk sommernatt
Fylles av farger, lys og lyd
En stemme som favner, danser og leker
som lilla fløyel og sjokolade på en kald vinterkveld
Myk og sensuell omgir den oss under trærne
Kun vernet mot dråpene av et dansende løvverk
En stemme smyger seg rundt fra menneske til menneske
etterlatende kun et intimt kyss ved øreflippen
..og rødmende, blussende kinn
