Satt i gamle spor

Jeg tror jeg må være blind . Og satt . En av disse damene som har kjørt seg fast i gamle spor og som ikke ser skogen for bare trær. Du viser at du bryr deg på så mange måter , men plutselig virker det som du prøver å finne feil og ting du kan kritisere. Og jeg går rett i forsvar. Jeg merker det selv .

Og når jeg går i forsvar så går du motsatte veien – og blir sår og spør hvorfor jeg svarer som jeg gjør og forsvarer mine handlinger.
Jeg blir rådvill. Og vet ikke hva jeg skal si . Jeg vet jeg kan være sta og si ting på feil måte.
Eller er det slik at det viser seg at vi er like men veldig ulike – og det vi er glad i ved hverandre ikke er nok ? Jeg vet ikke. Og jeg får vondt i magen hver gang samtalene våre snur på den måten . På et minutt kan praten ha gått fra hyggelig til ‘nei jeg vil ikke snakke mer – Snakkes senere!’

Og så blir alt hengende i limbo…

Mannen og posen

Gjennom sommernatten høres stegene
Lett subbende mot  asfalten
Gamle slitte sko
Slitne ben som bærer en gammel kropp

Natt etter natt
På søken etter noen kroner til
En flaske her , en flaske der
Kanskje han kan kjøpe seg noen kjøttkaker imorgen

I skumringen og natten går han
fra søppelkasse til søppelkasse
skjult fra blikkene til naboer og kjente
bare for å tjene noen slanter til

Det er mannen og posen…

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.